Blog

Kvalitetssystem iht. ISO 9001:2015 – 9 ting å tenke på

“Systemetableringen er ikke utfordringen, den kommer etterpå”

 

Er vel ikke helt unaturlig at vi i Antenor får mange henvendelser fra firmaer som ønsker å etablere kvalitetssystem iht. ISO 9001:2015. Det kan være bedrifter som aldri har vært i befatning av dette tidligere eller gjerne bedrifter som må oppgradere sitt eksisterende kvalitetssystem (frist for dette er forøvrig september 2018). Jeg vil i en serie på 3 blogger beskrive litt om Hva du må ha på plass, Hvordan dette kan implementeres og Hvorfor du skal bruke tid og ressurser på dette.

Her kommer vi inn på HVA du bør tenke på av systemelementer.

Innledningsvis – 2 vanlige misforståelser:

  1. Samsvarsvurdering er ikke det essensielle: Mange som tar kontakt med oss er av den oppfatning av at et viktig element er å bruke tid på en samsvarsvurdering mot lover, forskrifter og standarder. Bruk gjerne noe tid på dette men det er absolutt ikke det sentrale i en ISO 9001 standard. Ja, vi vet det finnes firmaer som skor seg på denne misforståelsen, men ta en realitetssjekk på ressursbruken her før du bruker de.
  2. Prosedyrer er heller ikke det sentrale – lenger. Prosedyrer, prosesskart etc er selvsagt nyttige til sine formål men ISO 9001 standarden selv sier ikke noe om hva du bør ha prosedyrer på. Dette vurderer du og bestemmer selv. Da må man ha et bevisst forhold til hva man skal med prosedyrer først. Man skal ha fungerende systemer ikke døde prosedyrer

Hva skal en da ha fokus på. Her er 9 viktige fokusområder:

  1. Mål – KPI tall
  2. Risiko
  3. Bedriftens verdikjede – prosessstyring
  4. Kundefokus
  5. Kompetansestyring
  6. Leverandører
  7. Infrastruktur
  8. Avvikshåndtering
  9. Kontinuerlig Forbedring

1 . Mål – KPI tall

 

 

KPI- Key Performance Indicators, nøkkelparametre, måltall, målstyring. Finnes mange ulike begreper omkring samme tema, men det handler uansett om det samme: Organisasjonen må finne de parametrene som direkte påvirker bedriftens omsetning og resultat.

En klok mann sa en gang at å styre en bedrift kun basert på resultatregnskap er som å styre en bil ved å kun kikke i bakspeilet. Man må altså finne de indikatorene som sier noe om framtidig inntjening: Eksempler på dette kan være:
  • Kapasitetsutnyttelse
  • Oppe- og nedetid
  • Hitrate – salg
  • Antall salgslead
  • Feil i produksjon og tjenester
  • Kundeklager
  • Sykefravær
  • Personskader
  • etc

Hva som best viser om dere har en sunn bedrift må enhver bedrift kjenne på selv. Utfordring for mange er ikke bare å identifisere gode og relevante nøkkeltall, men også fornuftige metoder og verktøy for å samle inn disse.


2. Risiko

Risiko = Sannsynlighet for at noe inntreffer og konsekvens av dette. Begrepet risiko blir stadig mer fokusert på i alle bransjer, og for å bidra til kompleksiteten så snakker man også om positiv risiko. For de fleste er risiko noe som er negativt. Positiv risiko er da sannsynlighet for at noe går bra og konsekvens av dette. Vi kaller som regel dette for muligheter. Noen ISOkrater (personer som ikke er særlig forretningsorienterte) vil gjerne ha det til at dette er noe nytt. Men alle som driver en bedrift vet at dette har bedriftsledere gjort siden man fant opp skriftspråket. Muligheter er selve drivkraften for grundere. Så ikke gjør dette til noe mer mystisk enn hva det egentlig er, men kanskje ha en mer systematisk tilnærming til det.

Negativ risiko da. Hvorfor i all verden skal vi gå rundt med slik tanker? Vel, mange bedriftsledere burde kanskje hatt noen vurderinger på dette før man starter opp en del prosjekter og operasjoner. Man skal ikke la dette ødelegge alle risikofylte operasjoner men noen grunnleggende tanker omkring dette kan være smart. En god risikokartlegging vil langt på vei dekke ISO standardens behov. Risiko bør kartlegges på:

  1. Organisatorisk nivå – Hvilke makroøkomiske og organisatoriske risikofaktorer bør vi vurdere. Eksempler kan være:
    1. Oljepris
    2. Valutakurs
    3. Politisk føringer
    4. Nøkkelpersoner
    5. Konkurrenter
    6. etc
  2. Prosessnivå – Hva i vår verdikjede kan gå galt, eksempler:
    1. Dårlig utarbeidet salgsordre
    2. Feil på tegning
    3. Produksjonsfeil
    4. Dårlig sluttkontroll
    5. etc
  3. Utøvende nivå
    1. Personskader
    2. Mangelfunn kompetanse
    3. Mangel på personer
    4. Personlige feil

3. Bedriftens verdikjede:

Etter å ha brukt litt tid på å forstå bedriften er det her vi starter etableringen av et forretningsbasert kvalitetssystem. Bedriftens verdikjede er det som direkte genererer verdiene i et selskap. Utover det har vi støtteaktiviteter. Disse skal da støtte opp om verdikjeden. Gjør de ikke det bør en vurdere hva en skal med de. Derfor er det et helt naturlig punkt å starte med å få kontroll på bedriftens verdikjede. Her er det særdeles nyttig å få dette skrevet ned i prosesskart som tydelig forteller hvem som skal gjøre hva i bedriften og i hvilken rekkefølge. I etableringen av et godt kvalitetssystem er dette det naturlige første steget. Dette kan du lese mer om i neste blogg.


4. Kundefokus

En selvfølge for alle bedriftsledere er å ha fokus på sine kunder. Så dette punktet kan fort bli en fornærmelse mot de fleste ledere. Men det går altså an å være litt mer systematisk i tilnærmelsen her. Bli mer bevisst på hva dine kunder vil forvente av dere og etabler prosesser, målinger og oppfølging for å alltid være nummer en blant dine kunder. Aktiviteter kan inkludere:

  • Bevissthet rundt kartlegging av kundens behov
  • Måling av kundenes tilfredshet
  • Gode kunderelaterte nøkkelparametre
  • Systematisk behandling av reklamasjoner og kundeklager
  • Servicenivå
  • Verdikjede som sikrer gode leveranser og kundeoppfølging
  • Omdømmerisiko

5. Kompetansestyring

Ingenting er mer frustrerende enn å besøke butikker hvor kompetansen er mangelvare. Dette gjelder jo også i en business-to-business sammenheng. Skal en levere over tid er kompetanse en av flere kritiske suksessfaktorer. Derfor er det et sentralt element i et kvalitetssystem at en har et bevisst forhold til bedriftens kompetansebehov og har kontinuerlig fokus på dette. Hovedelementene i et godt system for kompetansestyring er:

  1. Kartlegg bedriftens behov
  2. Kartlegg ansattes status i forhold til behov
  3. Identifiser hullene og tett disse
  4. Evaluer hva som er gjort og start hjulet på nytt

6. Leverandører – innkjøp

ISO 9001:2015 har tydeligere forventninger til hva du skal fokusere på ved valg av leverandører og i innkjøpsprosessen. Kontroll av underleverandører ser vi blir fokusert på både i oljeindustrien og fra det offentlige. I byggeprosjekter skal det blant annet ikke være mer enn to ledd i leverandørkjeden. Som bedrift må en vurdere hvor kritisk underleverandører er i forhold til sluttproduktet en leverer og sørge for gode rutiner som sikrer at leverandørene ikke feiler i forhold til dette. I Norge har vi dyre eksempler på slette underleverandører i prosjekter som Yme og Goliat. Bedrifter må da i forhold til kritikalitet og omfang:

  1. Definere kriterier for kvalifisering
  2. Ha rutiner som kartlegger disse kriteriene
  3. Faktisk gjennomføre denne kartleggingen
  4. Og faktisk bruke kvalifiserte leverandører

Dette er et område med et stort forbedringspotensial. Her ser vi ofte “cover my ass” rutiner hvor en sender ut omfattende spørreskjema med liten faktisk påvirkning av valget. På den andre siden har vi bedrifter som gjør veldig lite og utsetter både seg selv og sluttkunde for stor risiko.


7. Infrastruktur

Et vesentlig område som er lite fokusert i ISO 9001 standarden. Vi snakker her om bedriftens fysiske ressurser som er kritiske for levering. Hvordan sikrer vi at dette er ivaretatt. Eksempler på dette kan da være:

  • Utstyr som brukes til test og måling som må kalibreres og sertifiseres
  • Kraner og trucker som brukes i det daglige arbeidet
  • Kontor og verksted som må være i en god forfatning både for helse og arbeidsmiljø
  • Kjøretøy som brukes i leveranser
  • IT infrastruktur

Organisasjonen må selv kartlegge hva en har av infrastruktur og vurdere risiko ved feil og sørge for risikoreduserende tiltak som ivaretar dette


8. Avvikssystem

Avvikssystemer er et sentralt element i enhver organisasjon hvor fokus er på kontinuerlig forbedring. Et kritisk element i ethvert kvalitetssystem. Hvordan klarte Japan å bli verdensledende med sine produkter? Jo, sentralt i deres bedrifter var en ukuelig jakt på forbedringsområder. Hver feil ble systematisk ivaretatt og man sørget for at de ikke skjedde igjen. I dag er f. eks Toyota verdens beste bil (kvalitetsmessig) pga. dette fokuset over lang tid. “Toyota – Quality all the Way” er ikke et tilfeldig valgt slagord. De er beviset på at tålmodighet og systematisk avvikshåndtering er kriteria for suksess.

Veldig mange norske bedrifter er gode og jobber like systematisk som Toyota, mens andre ser på systematisk forbedringsarbeid via god effektiv avvikshåndtering som bortkasta tid. Studier viser at 20% av byggekostnader er relatert til avvikskostnader. Andre studier viser det samme og kanskje mer. Det er absolutt noe å hente i å etablere gode effektive systemer for avviksbehandling. Avvikssystemer som registrerer hendelser raskt og smidig og samtidig har effektive analyseverktøy kan vise seg gull verdt.


9. Kontinuerlig Forbedring

Navet i et kvalitetssystem: Jobb systematisk med kontinuerlig forbedring. De 8 punktene ovenfor er sentrale i et godt forbedringsarbeid.

  • Sett mål
  • Etablert struktur i bedriften for hvordan nå disse målene
  • Iverksette verktøy som følger opp disse målene
  • Korrigere på alle nivå i organisasjonen om mål ikke blir nådd
  • Etabler grupper som jobber systematisk med kontinuerlig forbedring

Alle bedrifter jobber i en eller annen sammenheng med forbedringsarbeid, men alle er ikke like systematisk i dette. Husk også på at alt en gjør av organisasjonsendringer, produktforbedringer, prosessforbedringer etc. etc. er en del av ditt kontinuerlig forbedringsarbeid. Ikke alle som selv anerkjenner dette.


Da ønsker vi lykke til med arbeidet. Antenor har bistått 200+ bedrifter både med digitale løsninger og kompetanse. Kontakt oss gjerne

Please follow and like us:

Kvalitetsfokuserte bedrifter takler nedturen bedre!

Kvalitetsfokuserte bedrifter takler nedturen bedre enn andre. Det er tallenes klare tale i undersøkelsen som vi i Antenor utarbeider. For mange er det vel en “no brainer” at bedrifter som har fokus på intern orden, effektive leveringsprosesser og som systematisk jobber med kontinuerlig forbedring, gjør det bedre enn andre. Når dette er så opplagt for så mange, hvorfor gjør ikke alle det samme?

Undersøkelsen viser mye av det samme som de to foregående undersøkelsene vi har utført. Kvalitetsfokuserte bedrifter har bedre vekst og bedre bunnlinje enn andre. Antenors kundeportefølje er sterke når det gjelder økonomisk utvikling. Dette vitner om godt lederskap, dyktige ansatte og gode produkter i denne gruppen bedrifter. Jeg vet at denne gruppen bedriften i all hovedsak jobber systematisk med kontinuerlig forbedring og det er fantastisk å se at de har så mye igjen for det. Det kommer ikke som en overraskelse på oss i Antenor. Gratulerer! Hadde jeg vært investor vet jeg hvor jeg ville plassert pengene mine.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen omfatter ca 200 bedrifter. Jevnt fordelt mellom AMS kunder og andre bedrifter. AMS kunder vet vi har fokus på kvalitet. Det er derfor de er kunder av oss. “De Andre” er nok mer sammensatt i sitt fokus. Her vet jeg vi finner veldig gode kvalitetsfokuserte bedrifter, men også de som tenker at kvalitetsarbeid er den oppfinnelsen siden Ålesund brant. Tallene henter vi fra proff.no og baseres da på omsetning siste 5 år, samt resultat for 2013 og 2015.

Tidligere undersøkelser viste at AMS kunder og ISO sertifiserte bedrifter var i en særstilling i perioden 2010 til 2013. En periode med formidabel vekst. Hvordan ville så den økonomiske nedturen vi nå er i  slå ut. En teori var jo at bedrifter med sterkest vekst, også hadde lagt til seg de største kostnadene og dermed ville kjenne nedturen sterkest. Tallene som kom fram viste det motsatte. AMS kundene holder stand. Konkursraten er lavere og den økonomiske nedturen er mindre enn hos andre.

Resultatgrad

Fakta viser at mens AMS kundene i snitt hadde nær 10% i resultatgrad i 2013, hadde “De andre” rundt 6%.

Når nedturen er godt i gang ser vi at AMS kundene i snitt fremdeles leverer nær 2% i overskudd, mens “De Andre” balanserer rundt 0 punktet – i snitt.

Omsetningsvekst

Utvikling 2011-2013

Vi visste fra tidligere undersøkelser at AMS kunder kunne vise til en bedre vekst enn andre bedrifter i gode tider. Her ser vi at disse hadde en omsetningsvekst i snitt på 56% mens “De Andre” vokste med 28%. Spennende var da å se hva som skjedde de neste to årene……

 
 

Utvikling 2013 – 2015

Markedet slo oss kraftig i bakhodet- for mange. Av AMS bedriftene opplevde 47% negativ utvikling, mens 53% faktisk opplevde en omsetningsvekst i denne perioden. For “De Andre” var det hele 60% som opplevde en negativ utvikling i denne perioden. Konkursraten var også betydelig høyere blant sistnevnte gruppe.

I snitt ble det for AMS bedriftene en vekst! på litt over 1%. Ikke mye, men det vitner om solide bedrifter på alle måter som også tåler et tøft marked. For “De Andre” ble det gjennomsnittlig en negativ utvikling på over 3%

Så hva skal vi skylde på. Er det tilfeldig at bedrifter som bruker tid og ressurser på godt kvalitetsarbeid (Lean) gjør det bedre enn andre. Neppe. Godt kvalitetsarbeid innebærer at man har et seriøst fokus på sin verdikjede. Disse er gjennomtenkte og man har kanskje klare mål og verktøy for å følge opp prestasjoner. Kvalitetsbedrifter jobber hele tiden med å fjerne de feil som oppstår i bedriften, ikke bare der og da, men sørger for at de ikke inntreffer igjen. Dermed blir de litt bedre for hver eneste dag. Disse bedriftene overlater absolutt ingenting til tilfeldighetene. Det er ikke tilfeldig at Toyota har den bilen som scorer best på kvalitet år etter år etter år: Fordi de er gode på helhetlig kvalitetsarbeid og har vært gode på det siden 1950 tallet.

På den andre enden av skalaen har vi de bedriftene som tenker at kvalitetsarbeid er noe man ikke har tid til. “Vi har en manual i hyllen som ivaretar kvaliteten i denne bedriften” (noen har sågar erstattet manualen med noen megabytes med ferdige prosedyrer og risikoanalyser, det må jo bli bra…..). Du har også de som tenker at kvalitetsarbeid handler om å lage dokumenter – det er det heller ikke.

I Antenor jobber vi hver dag for at de bedriftene som virkelig ønsker det skal ta til seg de gode kvalitetprinsippene. AMS er absolutt ikke årsaken til de gode resultatene, det er godt lederskap som ligger til grunn for dette. AMS er dog et sabla godt verktøy for den dyktige lederen. En god sjåfør trenger en god bil. Men bilen er ikke mye til nytte om den parkeres i garasjen, eller kun kjøres i første gir……

Med ønsker om et godt nytt år og et framgangsrikt 2017

Please follow and like us:

Kvalitetssystemer og den store misforståelsen

Et kvalitetssystem er alt du gjør for å sikre at kunde blir fornøyd. ISO 9001 setter en viss minimumsstandard på hva du som bedrift bør gjøre og den har ingen krav til prosedyrer

Som leder for en ansvarlig leverandør føler jeg det er min forpliktelse til framtidige og eksisterende kunder, og ikke minst en god del personer som har fått en kvalitetslederrolle tildelt, å drepe en inngrodd myte som dessverre mange ønsker å profittere seg på:

«Et kvalitetssystem handler ikke (i særlig grad) om å dokumentere prosedyrer og instrukser» og «det handler om veeeeeeldig mye mer enn å dokumentere etterlevelse av lover og forskrifter».

(Til det siste kan jeg si at både regelhjelp.no, arbeidstilsynet og Ptil har gratis tjenester som holder deg oppdatert med endringer. Å ta disse oppdateringen videre bør du ha prosesser for selv internt. Outsourcing av denne prosessen kan bli personlig og organisatorisk fatalt)

Skrevne prosedyrer kan absolutt være et godt hjelpemiddel, men ønsker du å tilfredsstille et systemnivå tilsvarende ISO 9001:2015 handler det om mye mer enn å bruke tid på å utarbeide dokumenter. Standarden har faktisk INGEN krav om dokumenterte prosedyrer. Skal du tilfredsstille dette nivået handler det om å ha systemer på en del prosesser i bedriften, ikke (nødvendigvis) prosedyrer som beskriver et system.

Som revisor etterspør jeg sjeldent prosedyrer og mange blir naturlig nok veldig skuffet av dette. Som revisor vil jeg se at man har fungerende systemer som ivaretar blant annet:

  • KPI og planer for måloppnåelse. KPI langt ut over det å telle antall avvik og lukningsgrad
  • Risikostyring – har en kartlagt bedriftens risiko og håndterer vi disse på en god systematisk måte
  • Prosess og prosjektstyring. Har bedriften en effektiv verdistrøm som på en god måte ivaretar:
    • Engineering
    • Planlegging
    • Produksjonsstyring
    • QA kontroll
    • Transport
    • Etc.
  • Supply chain management. Herunder:
    • Leverandørutvelgelse
    • Innkjøp¨
    • Lagerstyring
  • Ressursstyring av fysisk utstyr
  • Kompetansestyring.
  • Kontinuerlig forbedringsprosesser
  • Målinger, prosess og kunde
  • etc

Dette er bedriftsstyring og bedriftsstyring er kvalitetsstyring som da utgjør kvalitetssystemet. En prosedyre kan beskrive noe men er absolutt ikke ensbetydende med at ting fungerer. Jeg kan godt ha en oppskrift på verdens beste sjokoladekake hjemme men det betyr ikke at jeg har laget den.

Her er noen veldig misforståtte tolkninger av et kvalitetssystem jeg finner på nettet etter et kjapt søk:

  •  «Hjelper deg å dokumenter kvalitet i alle ledd……….»
  • « får orden i eget hus – Dokumentering av praksis»
  • «Eit QMS er det dokumenterte systemet du innfører for å styre prosessene»
  • «Kvalitetssystem består av prosessbeskrivelse med tilhørende dokumenter….»
  • «….får du et levende kvalitetssystem med tilgang til oppdaterte prosedyrer……..»

Ovennevnte er utdrag fra hjemmesider til både leverandører av såkalte kvalitetssystemer og tunge organisasjoner. Fokuset her er da at dokumenterte prosedyrer = kvalitetssystem. Lengre fra sannheten kan du ikke være og er i beste fall villedende for mange. Et system hvor du kan laste opp word dokumenter til deling med de ansatte er ikke et kvalitetssystem men et dokumentstyringssystem. Enkelte kan også tilby en form for enkel avviksbehandling. Ja, dette vil tilfredsstille deler av et kvalitetssystem men du ville aldri kunne blitt ISO 9001 sertifisert basert på dette.

Et kvalitetssystem skal sikre at du har styring, utfører en del aktiviteter, og aktivt jobber med kontinuerlig forbedring (Lean som mange kaller dette i dag). Det kan støttes av erp systemer, lagerstyringsløsninger, HR systemer, eller løsninger som ivaretar dette. Gode excelark og manuelle gjennomtenkte systemer kan være fantastiske redskaper for å sikre god kvalitet.

Så til vår mantra: Et kvalitetssystem er alt du gjør for å sikre at kunde blir fornøyd. ISO 9001 setter en viss minimumsstandard på hva du som bedrift bør gjøre og den har ingen krav til prosedyrer.

Please follow and like us:

Er din bedrift klar for oppturen

 

Markedet vil snu en dag, og flere ytrer til og med at bunnen er nådd. Til stor forargelse for den grønne fløyen i landet, men sikker til stor glede for den økende gruppen arbeidsledige. Vi som har levd en stund vet også at når det snur så SNUR det fort. Den som ikke er klar da vil bli hengende etter. De første til å vinne kontrakter er uten tvil de bedriftene som kan vise til god styring av sine prosesser og dermed kan levere mest kosteffektivt. Mine studier viser klart dette. Kan derfor være en ide å lese min tidligere blog igjen:

Kvalitetsfokuserte bedrifter vinner i markedet:

Bedrifter med et etablert kvalitetssystem skiller seg klart ut på denne oversikten. De vokser dobbelt så mye som andre og har en betraktelig bedre bunnlinje

Jeg har siden 2010 fulgt med en rekke bedrifters økonomiske utvikling. Dette fordi jeg ønsker med egne øyne å få bekreftet eller avkreftet om bedrifter som seriøst jobber med kvalitetsledelse faktisk gjør det bedre enn de som ikke gjør det. Nå er min lille studie videreført med 2013 tall og tallene er like klare som tidligere. Bedrifter som har et seriøst fokus på kvalitetsledelse har en betraktelig høyere vekst enn andre.

table2
Screen Shot 11-04-15 at 04.30 PM

 

Det er interessant å se at veksten fra 2010 -2013 i snitt var på 90 % for den beste gruppen mens den dårligste gruppen hadde 48%. (Den beste gruppen er da de som både er ISO sertifisert og bruker Antenor Management System). Her snakker vi nesten om en dobbel så høy veksttakt. Hvorfor det? Vel for meg er det nesten opplagt. Gode kvalitetssystemer selger, en kommer lettere i posisjon til anbud og en kommer høyere opp i rangeringen. Dermed vinner man fram i konkurransen. Noen ganger hører jeg fra markedet at «ingen har noensinne spurt meg om jeg har et kvalitetssystem». Well my friend, det er nok fordi det er en avklaring kunder gjør før de i det hele tatt tar kontakt. De som ikke har noen verdens ting har halve vekstraten som de beste.

 

Resultatmessig er også trenden klar. Igjen, bedrifter med et godt kvalitetssystem har en bedre resultatgrad enn andre. Med en snittomsetning (av utvalget) i 2013 på ca 175m betyr det at bunnlinjen til de beste bedriftene var nesten 5 millioner høyere enn den dårligste gruppen. Hvem sier at kvalitet koster for mye. Så hvorfor oppnår en bedre resultatgrad? Jeg vil neste anta at kvalitetsfokuserte bedrifter har en mer smidig og ryddig leveringsprosess enn andre, leverer bedre og gjør mindre feil. Dermed har de et mindre ressursbehov for å gjøre samme jobben. Men, det er bare antagelser:)

 

Screen Shot 11-04-15 at 04.30 PM 001
Jeg vil aldri hevde at AMS alene er verktøyet som driver veksten, derfor utvidet jeg studien i år til også å inkludere ISO sertifiserte bedrifter, uansett om de bruker AMS eller ikke. Resultatene er veldig klare: Det er et markant skille mellom de som har kvalitetssystemer vs de som ikke har det. Best resultater oppnår bedrifter som både er ISO 9001 sertifisert og bruker Antenor Management System, men hakk i hel er da gruppen av ISO sertifiserte bedrifter uansett om de bruker AMS, andre programvare eller manuelle systemer. Det bekrefter da min hypotese om at det er kvalitetssatsingen som gir resultater. En god programvare forsterker resultatene ytterligere er min videre hypotese nå.
De som da havner helt i bunn er de som verken er ISO sertifisert eller bruker AMS. Men de vokser de og, og har en absolutt grei bunnlinje, men de kunne gjort det så meget bedre.

Det som kanskje er mest interessant er at alle firmaer uansett kategori har en redusert resultatmargin fra 2012 til 2013. Dette gjenspeiler vel utfordringen som hele bransjen har hatt med økte driftskostnader som spiser mye av veksten. MEN, legg merke til at reduksjonen i resultatmargin også var størst i den kategorien som ikke hadde noen systemer. Nå er jeg spent på hvem som har taklet nedturen best. Følg med.

Please follow and like us:

Bedrifter med kvalitetssystem har sterkest vekst

 

Bedrifter med et etablert kvalitetssystem skiller seg klart ut på denne oversikten. De vokser dobbelt så mye som andre og har en betraktelig bedre bunnlinje

Jeg har siden 2010 fulgt med en rekke bedrifters økonomiske utvikling. Dette fordi jeg ønsker med egne øyne å få bekreftet eller avkreftet om bedrifter som seriøst jobber med kvalitetsledelse faktisk gjør det bedre enn de som ikke gjør det. Nå er min lille studie videreført med 2013 tall og tallene er like klare som tidligere. Bedrifter som har et seriøst fokus på kvalitetsledelse har en betraktelig høyere vekst enn andre.

table2
Screen Shot 11-04-15 at 04.30 PM

 

Det er interessant å se at veksten fra 2010 -2013 i snitt var på 90 % for den beste gruppen mens den dårligste gruppen hadde 48%. (Den beste gruppen er da de som både er ISO sertifisert og bruker Antenor Management System). Her snakker vi nesten om en dobbel så høy veksttakt. Hvorfor det? Vel for meg er det nesten opplagt. Gode kvalitetssystemer selger, en kommer lettere i posisjon til anbud og en kommer høyere opp i rangeringen. Dermed vinner man fram i konkurransen. Noen ganger hører jeg fra markedet at «ingen har noensinne spurt meg om jeg har et kvalitetssystem». Well my friend, det er nok fordi det er en avklaring kunder gjør før de i det hele tatt tar kontakt. De som ikke har noen verdens ting har halve vekstraten som de beste.

 

Resultatmessig er også trenden klar. Igjen, bedrifter med et godt kvalitetssystem har en bedre resultatgrad enn andre. Med en snittomsetning (av utvalget) i 2013 på ca 175m betyr det at bunnlinjen til de beste bedriftene var nesten 5 millioner høyere enn den dårligste gruppen. Hvem sier at kvalitet koster for mye. Så hvorfor oppnår en bedre resultatgrad? Jeg vil neste anta at kvalitetsfokuserte bedrifter har en mer smidig og ryddig leveringsprosess enn andre, leverer bedre og gjør mindre feil. Dermed har de et mindre ressursbehov for å gjøre samme jobben. Men, det er bare antagelser:)

 

Screen Shot 11-04-15 at 04.30 PM 001
Jeg vil aldri hevde at AMS alene er verktøyet som driver veksten, derfor utvidet jeg studien i år til også å inkludere ISO sertifiserte bedrifter, uansett om de bruker AMS eller ikke. Resultatene er veldig klare: Det er et markant skille mellom de som har kvalitetssystemer vs de som ikke har det. Best resultater oppnår bedrifter som både er ISO 9001 sertifisert og bruker Antenor Management System, men hakk i hel er da gruppen av ISO sertifiserte bedrifter uansett om de bruker AMS, andre programvare eller manuelle systemer. Det bekrefter da min hypotese om at det er kvalitetssatsingen som gir resultater. En god programvare forsterker resultatene ytterligere er min videre hypotese nå.
De som da havner helt i bunn er de som verken er ISO sertifisert eller bruker AMS. Men de vokser de og, og har en absolutt grei bunnlinje, men de kunne gjort det så meget bedre.

Det som kanskje er mest interessant er at alle firmaer uansett kategori har en redusert resultatmargin fra 2012 til 2013. Dette gjenspeiler vel utfordringen som hele bransjen har hatt med økte driftskostnader som spiser mye av veksten. MEN, legg merke til at reduksjonen i resultatmargin også var størst i den kategorien som ikke hadde noen systemer. Nå er jeg spent på hvem som har taklet nedturen best. Følg med.[:]

Please follow and like us:

Ny ISO 9001 lanseres 2015

Ny ISO standard vil lanseres (sannsynligvis) i september 2015. Her vil det komme en del endringer som må ivaretas av bedrifter som er sertifisert iht. denne standarden eller som ønsker å tilfredsstille denne av andre årsaker.

Per i dag (september 2014) foreligger det en draft versjon. Ut i fra den kan en tolke det dithen at bedrifter som har jobbet seriøst med kvalitetsledelse og sentrale prinsipper der vil ha en grei overgang til den nye. Bedrifter som ligger på et «gjør-bare-det-vi-må» nivå vil ha litt å gripe fatt i framover.

Underliggende intensjoner er mye av det samme men noe av det mer sentrale å merke seg er at det er en endring mot at den er mer resultatbasert enn prosedyrebasert. Faktisk vil det så å si ikke være noe krav til prosedyrer i det hele tatt. Men det vil være en forventing om at bedrifter har styring på sine kritiske aktiviteter, prosedyrer (best practice/righ first time dokumenter) er jo gode hjelpemidler for å styre aktiviteter, men det er et HJELPEMIDDEL ikke noe krav. Har de ikke noe for seg så har de ingenting i et kvalitetssystem å gjøre.

Med resultatbasert ligger det i at bedriften skal dokumentere at den faktisk «lever og ånder» for prinsippene i kvalitetsledelse. En skal bevise at den f. eks utfører:

  • Risikostyring
  • Avvikshåndtering
  • Leverandøroppfølging
  • Måling av performance
  • Måler og analyserer KPI tall
  • Beviselig jobber med kontinuerlig forbedring

Fokus er på at en skal utføre en del aktiviteter og dokumentere dette framfor å vise til prosedyrer som viser hva en burde ha gjort

Punktene overfor illustrer litt av de områdene hvor den nye standarden har mer fokus enn tidligere. Videre bør en merke seg at det er tydeligere fokus og forventinger til prosesstyring og ledelsens engasjement. Det anbefales veldig sterkt at en bør bygge systemene rundt bedriftens prosesser og legge fra seg tanken om at en bygger opp et system rundt standardens klausuler.

Kjapt konkludert: Bedrifter som har tatt til seg kvalitetsledelse som et ledelsesprinsipp og jobbet aktivt med dette vil nok oppleve overgangen som smertefritt. Bedrifter som bruker minst mulig tid på dette og tenker at kvalitetsledelse handler om å ha prosedyrer og deretter gjøre minst mulig, vil måtte gjennomgå en omstilling mht ressursbruk og ikke minst en mental og kulturell endring i ledelse og organisasjon.

Presentation ISO9001 2015

Please follow and like us:

Hvorfor kvalitetssystem: Man oppnår høyere omsetning og lavere driftskostnader

Doblet omsetningsvekst og 25% bedre bunnlinje. Les mer om denne undersøkelse
 
Tall basert på offentlige økonomiske resultater viser at bedrifter med et bevist fokus på kvalitetsledelse har en betydelig høyere omsetningsvekst og enbedre bunnlinje enn andre bedrifter. Mens kvalitetsbevisste bedriftsledere i denne undersøkelsen* oppnådde 80 % omsetningsvekst i perioden 2010 til 2012 og 9 % på bunnlinjen, oppnådde referansegruppen kun 40 % vekst og 6.5 % på bunnlinjen.
Please follow and like us:
Read More